Litt om helsepolitisk arbeid

Når noen rammes av sykdom eller skade har folk tillit til at helsevesenet har kompetanse til å stille riktig diagnose, og gi riktig behandling. De fleste opplever heldigvis at helsevesenet er tilliten verdig. På de fleste områder vil pasientene møte profesjonelle fagmiljøer, som  setter sin ære i å gi best mulig behandling, og som fungerer som talsmenn for pasientene når det gjelder prioriteringer og bevilgninger til forskning eller nytt utstyr. Når det gjelder skader generelt, så er prioriteringen enkel. De som har de alvorligste skadene må vurderes og behandles først. På de fleste helseområder går derfor utviklingen framover. Det finnes   pasientorganisasjoner for de fleste sykdommer og skadegrupper. Fordi de medisinsk faglige problemene blir godt ivaretatt  av engasjerte spesialister, kan pasientorganisasjonene prioritere tid og ressurser på likemannsarbeid og sosiale tiltak for medlemmene.

For folk med nakkeskader er situasjonen en annen. For oss finnes ingen rutiner eller retningslinjer for diagnostikk og behandling, og det finnes ingen vilje til å ta i bruk bildediagnostikk som kan skille noen av de alvorligste skadene, fra lette skader som leger seg selv . Det finnes heller ingen fagmiljøer eller forskere som vil gå inn i det «minefeltet» som alvorlige nakkeskader representerer.

I tillegg til å være en vanlig pasientorganisasjon har Nakkeforbundet derfor en uhyre viktig oppgave med å synliggjøre, beskrive  og forklare de rent medisinske/anatomiske forholdene  som fører til de omfattende smertene og symptomene vi sliter med. Der andre pasientorganisasjoner kan stole på aktive og dyktige fagfolk, må vi selv gjøre jobben.  Arbeidet må rettes mot helsemyndighetene (Departement, Direktorat og Helsetilsyn) og mot helsepolitikerne. Vi må også være aktive i helsepolitiske debatter i media, og fremme våre krav i alle de fora som vi har tilgang til. I første omgang må Nakkeforbundet ta kontakt med Helsedirektoratet for å en plass i referansegruppen til strakstiltaket for TMD- pasienter på Haukeland . Denne posisjonen må brukes til påpeke at prosjektet har en åpenbar svakhet ved at  TMD- pasienter, som også har nakkesmerter, ikke blir diagnostisert for mulige nakkeskader. Nakkeforbundet er alene om å ha utredet den nevro -anatomiske forbindelsen mellom nakke og ansikt/kjeve. Eksistensen av denne forbindelsen gjør  det direkte uansvarlig å utføre eventuelle inngrep i kjeven, før spørsmålet om alvorlig nakkeskade er avklart. Ved sluttevalueringen av TMD- prosjektet må Nakkeforbundet fremme krav om at det etableres et diagnostisk senter for nakkeskader, som et tilbud både til til nakkeskadde og TMD- pasienter. Etableringen av et slikt senter forutsetter at man tar i bruk dynamisk /funksjonell billeddiagnostikk som fMRI, fCT, DMX, eller upright MRI,  slik at mulig instabilitet kan avdekkes som unormal/abnorm bevegelse i ett eller flere ledd.

Les alt